Kritikk av NKP (del 2)

NKP samt NKU er ifølge sitt program “marxist-leninister”, la oss avsløre disse løgner. Som vi har sagt tidligere: “NKP samt NKU forlot kommunismen på 50tallet”, men for å få frem dette enda klarere skriver vi denne del 2 av kritikk av NKP. Les også: Kritikk av NKP (del 1)

Veien til sosialismen. ” Den borgelige stats  erstantning med proletariske er umulig uten en voldelig revolusjon” (Lenin, Staten og Revolusjonen s.58 ) Kamerat Lenin skrev denne teksten mot opportunister som forsøkte å erstatte Marx og Engels revolusjonære linje med en reformistisk vei, en vei med gradevis “utvikling” fra kapitalisme til sosialisme. Noen slik vei finnes ikke sier Lenin. Det er denne reformistiske linjen NKP samt NKU snakker om, når de mener at kapitalismen skal gå over i sosialisme ved en sosialdemokratisk “fordeling” - dette via en såkalt “demokratisk folkeregjering”

NKP gjør det helt klart at de trur at folket kan vinne makten gjennom valg, de trur at det kan opprettes en “folkevennlig” stat før utbyttingen er avskaffet og før sosialismen er opprettet. Altså NKP samt NKU mener/trur at sosialismen kan innføres via borgerskapets parlamentariske spilleregler. Det lar seg teoretisk påvise at NKP samt NKU tar feil og at kamerat Lenin har rett når det gjelder statens klassekarakter og spørsmålet om en parlamentarisk eller revolusjonær vei. Lenin har gjort det, men vi trenger ikke en gang å forstå Lenins analyse for å innse at NKP samt NKU tar feil. La oss trekke frem eksemplet Chile, som i sin første fase er akkurat slik som NKP  og NKU tenker seg veien til sosialismen, og i sin siste fase er akkurat slik som Lenin har forutsagt at det måtte gå.

Proletariatets diktatur. Hva er altså proletariatets diktatur i følge NKP og NKU? Jo, det er det sosialistiske demokrati, som utvikler seg til fullstendig demokrati. Så enkelt er det: Diktatur er demokrati. NKP samt NKU utelater å si noe om den diktatoriske siden ved proletariatets diktatur. Den finnes ikke i NKP eller NKUs program noe sted. Undertrykking og avvæpning av borgerskapet finnes ikke i programet. Årsaken er sjølsagt at NKP/NKU har forlatt teorien proletariatets diktatur.

NKPs klasseanalyse. NKP har en klasseanalyse, i motsetning til andre partier. Spørsmålet blir da om partiet har en riktig eller feilaktig klasseanalyse. Det mangler ikke på hendvisninger til arbeiderklassen i deres program, tvert om kryr det av dem.

NKP sier følgende: ” Foruten de fagulærte , og de faglærte og de tekniske-vietnskapelig utdannete produksjonsarbeidere i industri, bergverk, kraft- og vannforsyning, bygg og anlegg, transport og annen samferdsel, omfatter arbeiderklassen idag også det store flertall av funksjonærer i privat og offentlig virksomhet, de ansatte i tjenesteytende næringer, teknikere, ingeniører, arkitekter, forskere og andre høyt utdannete spesialister.” (Hentet fra NKPs programutkast s. 21) Ifølge NKP har nå ingeniører, arkitekter, forskere og andre høyt utdannede spesialister, blitt en del av arbeiderklassen. NKP har tatt et fullstendig oppgjør med det marxistiske klassebegrepet. Alt snakk om arbeiderklassens ledende rolle blir fullstendig tomt prat når så godt som hele intelligentsiaen regnes til arbeiderklassen. Arbeiderklassens egenskap som den mest kollektive bevisste klassen forsvinner når noen av de fremste bærene av individualismen, nemlig de intellektuelle, blir regnes med i arbeiderklassen. Men det er også viktig å tenke på at det store flertall av de intellektuelle i Norge idag også er undertrykt.

Konklusjon. NKP samt NKU har gått så avgjørende bort fra både marxismen og leninismen i helt grunnleggende spørsmål at det ikke kan påvirke noen som helst i marxistisk eller kommunistisk retning.

• NKP har forlatt den marxistiske klasseanalysen og har gått over til en prinsippløs definisjon og behandling av arbeiderklassen.
• NKP har ikke forstått spørsmålet om vold, krig og fred. En liberal borgelig pasefistisk politikk trer frem istedet for en marxistisk.
• NKP har prinsippfestet en vei til sosialismen gjennom parlamentet, gjennom reformer og uten en væpna revolusjon.
• NKP har forlatt linjen med proletariatets diktatur, og “marxist er bare den som erkjenner nødvendigheten av proletariatets diktatur” - kamerat Lenin
• NKP avviser at det eksisterer klasser og klassekamp under sosialismen og nekter derfor at det kan skje en tilbakevending til kapitalismen, slik som i sovjetunionen (1953) og i Kina (1976)
• NKP har forlatt det maxistiske prinsippet om at ” èn deler seg i to” og har slått inn på det revisjonistiske prinsippet om at “to går sammen i ett”. Det er ikke dielektikk som preger NKPs filosofi, men gammel om ikke god metafysikk.
• NKP står heller ikke lenger på marxismens syn på staten som et redskap for den herskende klasse.