Kritikk av NKP (del 1)

Vi som marxist-leninister-maoister mener at vi må avsløre NKP, Rødt og andre partier/organisasjoner som føyer seg etter borgerskapet, samt reviderer marxismen. I denne teksten vil vi konsentrere oss om NKP selv om det meste av denne kritikken vil ramme opportunistene og revisjonistene i NKU også.

Kamerat Lenin som alle vet har vært død i mange år nå, og det mangler ikke på de som vil bruke hans navn heller. Et populært navn kan alltid brukes til falskneri, særlig når dem det gjelder ikke lengre kan reinvaske seg for slikt “påheng”. I 50åra gjorde de moderne revisjonistene et omfattende oppgjør med leninismens prinsipper under ordet at dem såkalt “utviklet” leninismen. På 60 - 80 tallet så man Krems bruke Lenin i imperialismens navn. Dette var noe NKP, samt NKU var svært så begeistret over. Dem som har utviklet leninismen unntatt Stalin, er kamerat Mao. Med hans arbeider har marxismen-leninismen gjort enorme prang fremover. Derfor Kan vi si idag at en marxist ikke bare må anerkjenne Lenin, men også Mao. NKP samt NKU godkjenner ikke dette, partiet forkaster Mao og ovnfavner Bresjnev, Castro, og det forkster også kamerat Stalin. NKP, samt NKU kaller seg enda marxist-leninister, selv om de bryter med alle de marxistiske klassikerne. Med dette må vi finne frem Lenins definisjon om hvem som er marxist. NKP, samt NKU trur at det eneste som kreves av en marxist er at han/hun erkjenner klassekampen.  Dette har faktisk Marx selv avvist, og det han hadde å si om hovedpunktene i sin lære burde NKP samt NKUs ledelse henge opp på veggen på kontoret sitt - for de ordene er vell glemt for veldig lenge siden.

I et brev til Weidemeyer i 1852 skrev Marx: ” hva meg angår, så er det ikke min fortjeneste å ha oppdaget klassenes eksistens i det morderne samfunn, og heller ikke kampen mellom dem. Borgelige historikere hadde lenge før meg skildret den historiske utviklingen av denne klassekampen, og borgelige økonomer - klassenes økonomiske anatomi. Det nye jeg gjorde , var å bevise 1) at eksistensen av klasser bare er knyttet til bestemte historiske faser i produksjonens utvikling. 2) at klassekampen nødvendigvis fører til proletariatets diktatur, 3) at dette diktaturet selv bare utgjør overgangen til avskaffelsen av alle klasser og til et klasseløst samfunn…”

Kamerat Lenin siter følgende: ” Å innskrenke marxismen til læren om klassekampen  betyr å beskjære marxismen, forvrenge den, redusere den til noe som er akseptabelt for borgerskapet. Bare den er marxist som utstrekker anerkjennelsen av klassekampen til anerkjennelsen av proletariatets diktatur” (hentet fra Staten og Revolusjonen, s.69-70) NKP samt NKU kan ifølge Marx og Lenins lære ikke anerkjennes som kommunister.

Veien til sosialismen. Til slutt i kritikk av NKP (del 1) skal vi se på NKP samt NKUs syn på vold. Under press fra et borgerskap som sa “Nei..Nei” over den kommunistiske “tilbedelsen” av vold, “oppdaget” NKP for mange år siden et “prinsipp” . Dette “prinsippet” går ut på at revolusjonen, i hvert fall i Norge skal bli ublodig og ikke-voldelig. Dette u-kommunistiske “prinsippet” ble vedtatt på NKPs landsmøte i 1953. (les NKPs programutkast s.20) NKP, samt NKU snakker ikke om en væpning av arbeiderklassen som er en forutsetning for at sosialismen skal seire. Vi konkluderer at NKP og NKU har ikke et marxistisk forhold til vold. Vi som maoister dyrker ikke volden, men vi synker ikke ned på den borgerlige liberalens standpunkt om at vold er avskyelig.